Historien om cognachuset - Bache-Gabrielsen

" Bekjent med at der i Norge skal være smuglerbrændevin i omløp under vort orginalflaskeutstyr, tillater vi os at henstille til det ærede publikum at være paa vagt overfor enhver vare, der maate cirkulere paa smuglermarkedet, da denne kun kan være forfalsket. Hendvend dem derimod til nærmeste apotek, hvor de har fuld garanti for at faa vore anerkjendte orginale merker." (Cognac 19. desember 1921, Rustad & Bache - Gabrielsen, annonse i Tønsberg Blad)

Dette er historien om forbudstid og norsk oppfinnsomhet. I perioden 1916-1926 var det nemlig brennevinsforbud i Norge. Brennevin på resept var imidlertid lovlig, både for folk og fe, og merkelig nok har vi vel aldri vært sykere, særlig i høytidene. Konjakk var dermed kun å få kjøpt til "medisinsk bruk", noe unge, kreative Bache-Gabrielsen raskt tok tak i. De tre eksisterende stjernene på cognacetiketten (VS-betegnelsen) ble erstattet med tre kors,og Bache-Gabrielsens Tre Kors var døpt. Den dag i dag er dette folkecognacen fremfor noen. En ung og relativt usminket VS, hovedsakelig basert på Fins Bois.

Eventyret om unge sekondløytnant Thomas Bache-Gabrielsen, som reiste til Cognac for å finne lykken, er en historie som tiltaler oss. Thomas' far drev Holmestrands Samlag for Brændevinshandel på siste halvdel av 1800-tallet, så unge Thomas var nok ikke bare flasket opp på melk. Interessen for brennevin var nøye pakket med i sekken, da han i 1903 satte kursen mot Cognac - i dobbel forstand.

Som i de fleste eventyr kan gode hjelpere komme godt med. En annen nordmann, Peter Anton Rustad fra Ås i Akershus, var nemlig allerede på plass i regionen. Tilfeldighetene ville ha det til at han valgte nettopp unge Bache-Gabrielsen som sin kompanjong, da de i 1905 overtok handelshuset A. Edmond Dupuy. Thomas var dermed ikke lenger bare i Cognacområdet, han var nå også inne på cognacmarkedet. . For å gjøre en lang suksesshistorie kort; Thomas giftet seg og fikk " prinsessen og halve kongeriket" i en gammel vindyrkerfamilie - noe som ytterligere styrket handelshuset og deres kunnskap om vinproduksjon.

Thomas Bache-Gabrielsen og Peter Anton Rustad fra Ås ble gjennom hardt arbeid og kloke valg eiere av konjakkhuset Dupuy. Etter hvert kastet de sine øyne på det skandinaviske markedet. I 1916 døde Rustad i en motorsykkelulykke og Thomas fortsatte på egenhånd. Forbindelsene til Skandinavia, og Norge var gode. I dag er Bache-Gabrielsen et av de få klassiske, familiedrevne cognachusene som fortsatt eksisterer, og holder til i gamle, nærmest antikvariske lokaler i sentrum av Cognac. Går man innenfor dørene, går man nærmest inn i en Charles Dickensfilm fra 1890. Bak fasaden er firmaet topp moderne, så moderne som man kan bli i cognacsammenheng, vel å merke.

Thomas Bache-Gabrielsen og Peter Anton Rustad fra Ås ble gjennom hardt arbeid og kloke valg eiere av Cognachuset Dupuy

Konjakkhuset ledes i dag av Thomas Bache-Gabrielsens sønnesønn, Christian, som allerede neste år vil overlate driften til sin eldste sønn Hervé Bache-Gabrielsen. I Norge er fremdeles 3 kors bestselgeren og den rimeligste cognacen, den er markedsleder i XO segmentet. men spør du etter en Bache-Gabrielsen sydover i Europa, må du nok spørre både to og tre ganger. Her markedsføres cognacene fremdeles under navnet Dupuy. De er i dag et av de få familiedrevet hus med en viss størrelse i Cognac, med en produksjon omkring 2 millioner liter. Imponerende nok har De i de siste årene vært det ledende cognacbrandet i Norge og med en total markedsandel på ca 32 %, dette er det kun polets egentappede som har vært i nærheten av. De kan tilby Norges bredeste utvalg av kvalitets-cognacer, alt fra VS kvalitet til verdens beste Grand Champagne. (Hors d´Age kåret til dette i 2000 og 2004)

All konjakk fra Bache-Gabrielsen lagres ikke på hvilke som helst eikefat. Fransk Limousin-eik skal det være - kun det beste er godt nok. Denne eika er rene krydderhylla for cognacen,og fatmakeren, bøkkeren, håndhever et fag som sannsynligvis er like gammelt som vår tidsregning. Kjelleren der fatene oppbevares, har også stor betydning for konjakkens utvikling. En fuktig kjeller vil utvikle den raskere enn en tørr.

Bache-Gabrielsen lagres ikke på hvilke som helst eikefat

Kjellermesteren, konjakkblanderen eller nesegreven - konjakkens viktige, menneskelige faktor, som overvåker det unike ekteskapet mellom brennevin og treverk, som en god cognac er. Bache-Gabrielsens erfarne kjellermester, Jean-Philippe Bergier, har ansvaret for å passe på fatene som ligger til modning, samt å kjøpe inn og blande alle produktene og gi de ulike cognacene samme karakter år etter år. Under denne smakstestingen kan unike blandingskombinasjoner oppdages - og nye produkter og skjulte skatter ser dagens lys. Jean-Philippe er godt bevandret i Bache-Gabrielsens kjellere. Her har han slitt sine sko siden 1990. Når han tar en tur opp til jordens overflate, dyrker han bokstavelig talt interessen videre på sin egen vingård i Petite Champagne. Hans egenproduserte cognac brukes for å krydre Bache-Gabrielsens cognacer ytterligere og skape utsøkte produkter.

I portoføljen til konjakkhuset finner man noe for enhver smak og til enhver anledning - fra kr. 270 - 5000. Bache-Gabrilesen produserer tradisjonelle konjakker hvor jordsmonn, druer, eikelagring, tiden og kjellermesteren viser hva de til sammen kan prestere i kvaliteter som 3 kors, VSOP, XO, og Hors d'Age. I tillegg har huset lansert en serie cognac uten tilsetninger. Hvor man inviteres til å oppdage den moderne, lette, friske og tørrere stilen med rik fruktighet som i Pure & Rustic serien.