Vinens
Verden
Mange ord må lånes når man skal beskrive
kvaliteten (duft og smak) og ikke minst utseendet i en vin. I boken
Vinens Verden, som er skrevet av verdens mest anerkjente
vinskribentduo; Hugh Johnson og Jancis
Robinson har du muligheten
til du å lære flere av de vanligste og enkleste ordene
som blir brukt til å beskrive vin.
Vinens verden hylles av kritikere som "et uunnværlig oppslags-verk" og "en av de aller mest pålitelige og brukervennlige bøkene om vin". Med den sjette reviderte utgaven bekrefter boken sin status som boken ingen vinelsker kan klare seg uten.
Vinens
utseende
Blåskjær - viner har ofte et
skjær av blått når de er svært unge.
Briljant - funklende
Brunlig - bortsett fra i sherry og madeira er brune viner for gamle.
Gris (grå) - meget lys rosé
Mursteinsrød - fargen på lagret rødvin
Maderisert - brun eller med brunlig skjær av for meget oksygen
Pelure d'ognion - (løkskall) den lysrosa fargen på rosé fra Provence eller tegn på høy alder hos burgundervin
Perlant (eller pétillant) - fine bobler fra vinen setter seg på innsiden av glasset
Purpur - fargen på ungen viner. Gjennomsiktig i ung beaujolais, dyp i røde viner som trenger lagring.
Rosé - lys rosa, verken rød eller hvit vin
Ruby - (spesielt om portvin) sterk rød hos unge viner
Tawny - bleknet ravfarge i gamle portviner
Uklar - vinen feiler noe. En sunn vin skal alltid være klar
Vinens duft
Aromatisk - den fremtredende drue-og-gjær-lukten i unge viner
Bouquet - den samlende duften gjennom nese og munn, som øker med vinens modning
Foxy - udefinert tegn på at en vin er god, ung og vil var lenge
Gjærduft - kan være tiltalende i helt unge viner, men betyr som regel at vinen er ustabil. Et grunnleggende element i lukten av champagne
Kompleks - sammensetning av mange ulike dufter - av frukter blomster og lignende.
Korkduft - en sjelden duft som stammer fra en flaske med dårlig kork
Muggen - duft kan stamme fra dårlig rengjort tank eller fat.
Tung - alkoholsterk, mangler eleganse.
Sur - syk vin som har fått eddikstikk.
Svovlet - en skarpt lukt fra billige hvitviner som er blitt "sikret"< med svovelsyrling. Forsvinnes når vinen luftes eller eldes.
Rancio - den oksiderte lukten i meget gammel, sterk hetvin.
Sève - ung, kraftig vin.
Blomsteraktig - brukes generelt om en tiltrekkende og behagelig duft.
Bringebær - vanlig lukt hos svært gode rødviner, særlig fra Bordeaux og Rhône-dalen.
Drue - en stor vin har mer enn druepreg, men en frisk duft av drue er alltid et godt tegn.
Eik - aroma og smak vinen får av tønnene. Viktig og tiltrekkende, men skal ikke være så sterk at den overdøver fruktpreget.
Eple - en syrlig duft hos unge hvitviner, kan være spesielt fremtredende hos moselviner.
Fersken - sammen med en viss, syrlig fruktsmak som er et av kjennetegne i enkelte Loireviner.
Fiol - en tydelig "opphøyd" duft, spesielt å finne hos fine burgunderviner.
Flintstein - lukt som minner om "gnistene" fra flintstein hos enkelte hvite viner, for eksempel Pouilly-Fumé.
Honning - især hos store, søte viner som er høstet med pourriture noble, kan også være et element hos røde eller andre hvite viner, for eksempel Chablis.
Krydderduft - særlig merkbar hos Gewurztraminer.
Nøtteaktig - duft hos modne viner, for eksempel Meursault. Særlig fremtredende hos gammel sherry.
Petroleum - lukt som ofte kan assosieres med sitron hos moden Riesling.
Røyk - duft hos mange hvitviner, for eksempel Bernkastel.
Solbær - lukt og smak hos mange røde viner, for eksempel Cabernet.
Stilk - lukten av grønt tre, som kan oppstå hos en moden årgang.
Terroir - jordsmak, brukes både positivt og negativt avhengig av sammenhengen. Rosende hos for eksempel Graves.
Trøffel - fin og flyktig duft hos gammel rød kvalitetsvin.
Vanilje - lukt som vin og (i større grad) brandy opptar fra eiken i fatene.
Listen kunne sikkert forlenges betraktelig, det er mange vinsmakere som lar assosiasjonene leke fritt og benytter seg av uttrykk som "gummi", "ull" osv.
De mest alminnelige vinuttrykk
Aromatisk - krydret smak
Besk - litt bitter
Bløt - behagelig, men litt karakterløs
Bouquet - totalinntrykket av dufter
Brûlé - lett svidd smak, fra druer i meget varmt klima
Corsé - kraftig og fyldig
Elegant - lett og fyldig
Finesse - bokstavelig "finhet"
Finish - ettersmak, for eksempel "dry finish", avslutter tørt
Flat - lite liv, "død"
Fruité - fruktig, brukes om unge, rike viner
Fyldig - især kraftige viner som for eksempel Côte de Nuits
Fyrig - livlig, fin vin med en del alkohol og syre
Gammel - når det brukes alene betyr det nesten alltid for gammel
Hard - ung or rik på garvesyre
Kort - ingen eller liten ettersmak, medsettende betegnelse
Kropp - harmonien mellom alder, styrke og sødme - og en varig smak
Lang - god og varig ettersmak
Nerve - liv og finesse
Passé - vin som er for gammel
Prikkende - med litt kullsyre
Rase - karakterfull og typisk for området
Ren - velsmakende vin
Robust - en kraftig smak og duft som ikke lett overdøves, stor alkoholstyrke
Séché - for gammel rødvin som er blitt tørr
Spiss - skarp smak og duft
Stikkende - vin som ikke er utgjæret og virker ubehagelig
Stor - eksklusive viner som rase
Stram - dårlig rå smak
Sur - vin som har fått eddikstikk
Syrlig - forfriskende smak i unge hvitviner
Vinøs - rik vinkarakter
Briljant - funklende
Brunlig - bortsett fra i sherry og madeira er brune viner for gamle.
Gris (grå) - meget lys rosé
Mursteinsrød - fargen på lagret rødvin
Maderisert - brun eller med brunlig skjær av for meget oksygen
Pelure d'ognion - (løkskall) den lysrosa fargen på rosé fra Provence eller tegn på høy alder hos burgundervin
Perlant (eller pétillant) - fine bobler fra vinen setter seg på innsiden av glasset
Purpur - fargen på ungen viner. Gjennomsiktig i ung beaujolais, dyp i røde viner som trenger lagring.
Rosé - lys rosa, verken rød eller hvit vin
Ruby - (spesielt om portvin) sterk rød hos unge viner
Tawny - bleknet ravfarge i gamle portviner
Uklar - vinen feiler noe. En sunn vin skal alltid være klar
Vinens duft
Aromatisk - den fremtredende drue-og-gjær-lukten i unge viner
Bouquet - den samlende duften gjennom nese og munn, som øker med vinens modning
Foxy - udefinert tegn på at en vin er god, ung og vil var lenge
Gjærduft - kan være tiltalende i helt unge viner, men betyr som regel at vinen er ustabil. Et grunnleggende element i lukten av champagne
Kompleks - sammensetning av mange ulike dufter - av frukter blomster og lignende.
Korkduft - en sjelden duft som stammer fra en flaske med dårlig kork
Muggen - duft kan stamme fra dårlig rengjort tank eller fat.
Tung - alkoholsterk, mangler eleganse.
Sur - syk vin som har fått eddikstikk.
Svovlet - en skarpt lukt fra billige hvitviner som er blitt "sikret"< med svovelsyrling. Forsvinnes når vinen luftes eller eldes.
Rancio - den oksiderte lukten i meget gammel, sterk hetvin.
Sève - ung, kraftig vin.
Blomsteraktig - brukes generelt om en tiltrekkende og behagelig duft.
Bringebær - vanlig lukt hos svært gode rødviner, særlig fra Bordeaux og Rhône-dalen.
Drue - en stor vin har mer enn druepreg, men en frisk duft av drue er alltid et godt tegn.
Eik - aroma og smak vinen får av tønnene. Viktig og tiltrekkende, men skal ikke være så sterk at den overdøver fruktpreget.
Eple - en syrlig duft hos unge hvitviner, kan være spesielt fremtredende hos moselviner.
Fersken - sammen med en viss, syrlig fruktsmak som er et av kjennetegne i enkelte Loireviner.
Fiol - en tydelig "opphøyd" duft, spesielt å finne hos fine burgunderviner.
Flintstein - lukt som minner om "gnistene" fra flintstein hos enkelte hvite viner, for eksempel Pouilly-Fumé.
Honning - især hos store, søte viner som er høstet med pourriture noble, kan også være et element hos røde eller andre hvite viner, for eksempel Chablis.
Krydderduft - særlig merkbar hos Gewurztraminer.
Nøtteaktig - duft hos modne viner, for eksempel Meursault. Særlig fremtredende hos gammel sherry.
Petroleum - lukt som ofte kan assosieres med sitron hos moden Riesling.
Røyk - duft hos mange hvitviner, for eksempel Bernkastel.
Solbær - lukt og smak hos mange røde viner, for eksempel Cabernet.
Stilk - lukten av grønt tre, som kan oppstå hos en moden årgang.
Terroir - jordsmak, brukes både positivt og negativt avhengig av sammenhengen. Rosende hos for eksempel Graves.
Trøffel - fin og flyktig duft hos gammel rød kvalitetsvin.
Vanilje - lukt som vin og (i større grad) brandy opptar fra eiken i fatene.
Listen kunne sikkert forlenges betraktelig, det er mange vinsmakere som lar assosiasjonene leke fritt og benytter seg av uttrykk som "gummi", "ull" osv.
De mest alminnelige vinuttrykk
Aromatisk - krydret smak
Besk - litt bitter
Bløt - behagelig, men litt karakterløs
Bouquet - totalinntrykket av dufter
Brûlé - lett svidd smak, fra druer i meget varmt klima
Corsé - kraftig og fyldig
Elegant - lett og fyldig
Finesse - bokstavelig "finhet"
Finish - ettersmak, for eksempel "dry finish", avslutter tørt
Flat - lite liv, "død"
Fruité - fruktig, brukes om unge, rike viner
Fyldig - især kraftige viner som for eksempel Côte de Nuits
Fyrig - livlig, fin vin med en del alkohol og syre
Gammel - når det brukes alene betyr det nesten alltid for gammel
Hard - ung or rik på garvesyre
Kort - ingen eller liten ettersmak, medsettende betegnelse
Kropp - harmonien mellom alder, styrke og sødme - og en varig smak
Lang - god og varig ettersmak
Nerve - liv og finesse
Passé - vin som er for gammel
Prikkende - med litt kullsyre
Rase - karakterfull og typisk for området
Ren - velsmakende vin
Robust - en kraftig smak og duft som ikke lett overdøves, stor alkoholstyrke
Séché - for gammel rødvin som er blitt tørr
Spiss - skarp smak og duft
Stikkende - vin som ikke er utgjæret og virker ubehagelig
Stor - eksklusive viner som rase
Stram - dårlig rå smak
Sur - vin som har fått eddikstikk
Syrlig - forfriskende smak i unge hvitviner
Vinøs - rik vinkarakter
Kilde: Schibstedt Forlag / Vinens verden - Jancis
Robinson og Hugh Johnson.
For å kjøpe denne boken klikk her: www.schibstedforlag.no


Del på Facebook